Vi må satse mer på roboter

Introduction

Vi går mot en fremtid hvor stadig flere oppgaver blir automatisert, og robotikk blir stadig mer vanlig rundt oss. Økt bruk av robotikk kommer utvilsomt til å effektivisere og endre samfunnet vårt radikalt. Mange tenker gjerne at autonome, eller selvgående roboter, som løser alle oppgaver uten menneskelig innblanding, er like rundt hjørnet. Realiteten er at robotikk kan skape stor verdi, men det er kun et fåtall steder hvor robotikken faktisk klarer å fungere autonomt. De som vil være konkurransedyktige kan ikke vente på autonomien, vi må satse nå.

‍

‍

Vi må satse mer på roboter

Vi går mot en fremtid hvor stadig flere oppgaver blir automatisert, og robotikk blir stadig mer vanlig rundt oss. Økt bruk av robotikk kommer utvilsomt til å effektivisere og endre samfunnet vårt radikalt. Mange tenker gjerne at autonome, eller selvgående roboter, som løser alle oppgaver uten menneskelig innblanding, er like rundt hjørnet. Realiteten er at robotikk kan skape stor verdi, men det er kun et fåtall steder hvor robotikken faktisk klarer å fungere autonomt. De som vil være konkurransedyktige kan ikke vente på autonomien, vi må satse nå.

‍

Autonomien strekker ikke til

Autonome roboter fungerer bra i enkle og forutsigbare miljøer. I mange miljøer hvor vi ønsker å bruke robotikk er det imidlertid stor grad av ustadighet i omgivelsene, med forskjellige lys- og værforhold, ting eller mennesker som kommer i veien, eller andre uforutsette hendelser. Vi klarer fortsatt ikke å lage autonome roboter som kan håndtere alle åpenbare utfordringer. I et åpent miljø er det også en rekke situasjoner vi ikke klarer å se for oss, og som gjør det enda vanskeligere å få til autonomi. Til tross for store fremskritt innen kunstig intelligens kreves omfattende trening for at autonomien skal håndtere selv enkle scenarier.  

‍

Kontrollsystemene for robotikk henger etter

Robotikk med delvis automasjon, som ruteplanlegging og kollisjonshindring, testes i ut i flere industrier som landbruk, logistikk og  energisektoren. Disse klarer kun et begrenset antall oppgaver autonomt, og en robotoperatør må ta kontroll der autonomien ikke strekkes til. Kontrollsystemene består typisk av spaker, knapper, skjermer, designet for eksperter.  

‍

Slike brukergrensesnitt er utviklet for roboteksperter, og selv for ekspertbrukerne kan det være utfordrende å fjernstyre robotikken. I tillegg har forskjellige roboter forskjellige kontrollsystemer. Dette fører til at det blir behov for et stort antall ekspertoperatører for å styre robotene. Disse operatørene må i tillegg holde en tidkrevende dialog med fageksperter som er de som egentlig trenger robotene for å løse sine. Dette er en tungvint arbeidsflyt som gjør robotene vanskelige å bruke, dyre i drift og hindrer adopsjon.  

Roboter må bli brukervennlige

En stor utfordring for dagens roboter er altså brukergrensesnittet. Man skal ikke behøve ekspertopplæring for å bruke en robot. De fleste roboter er bare mobile plattformer for sensorer, uansett om de går, flyr eller svømmer, og kan styres nesten identisk uavhengig av type.

En bedre måte å bruke robotikk på er å ha brukergrensesnitt som:

1. Er så enkelt at hvem som helst kan styre en robot.  

2. Er felles for alle typer slags type robotikk.  

Da vil fageksperter kunne ta kontroll over robotene direkte, noe som vil redusere driftskostnader ved bruk av robotikk. Dette vil gjøre robotikk tilgjengelig for mange som i dag ikke har kompetanse eller kapasitet til å ta i bruk robotikk fordi det er for komplekst og ressurskrevende.

Hvordan gjør man styring av robotikk enkelt?

I et nylig forsknignsprosjekt med støtte fra støtte fra regionale forskningsfond i region Viken, har teknologiselskapet Ntention utforsket neste generasjons brukergernsesnitt. Sammen med prosjektpartnere fra Mechatronics Innovation Lab i Agder og Institutt For Energiteknikk i Halden har de utviklet og testet konsepter. De har benyttet teknologier som virtuell virkelighet (VR) og forsterket virkelighet (AR) for å gi brukere bedre oversikt over roboten og dens omgivelser enn man kan med vanlige skjermer. Brukeren kan også ta kontroll og «flytte» robotene rundt med enkle håndbevegelser. Et slikt brukergrensesnitt er så enkelt å bruke at hvem som helst kan styre en rekke forskjellige roboter.  

Brukerne må være med i utviklingen

Utviklingen i prosjektet har skjedd i dialog med mulige kunder, sluttbrukere og andre interessenter innen både landbruk, byggebransjen, romfart og energisektoren. Bedrifter som har testet bruk av robotikk tidligere kan fortelle om roboter som trenger mye tilrettelegging og må følges rundt og hjelpes av en operatør. Da forsvinner mye av hensikten med å bruke roboter. Robotene må kunne fjernstyres effektivt for å få mennesker bort fra farlige arbeidsmiljøer. Det mange drømmer om er autonome roboter som løser alle problemene av seg selv. Da må man vente lenge. Selv med en videre utvikling av autonomi vil det stadig være behov for å kunne gi roboten nye oppgaver og ta kontroll når noe stopper opp. Derfor må sluttbrukerne være med og bidra aktivt i utviklingen med innsikt om deres behov for brukergrensesnitt som fungerer effektivt i arbeidsflyten deres.

‍

Robotikk på morgendagens arbeidsplass

I første omgang fjernstyres roboter for farlige, skitne og repetitive oppgaver, men bruksområdene utvides raskt, og roboter vil i økende grad samhandle i miljøer sammen med mennesker. Ulike robottyper har også ulike styrker: Droner kan inspisere fra høyden, mens gående eller kjørende roboter håndterer tyngre oppgaver på bakken. Derfor vil mange brukere måtte interagere med flere roboter i løpet av arbeidsdagen og ha behov for å operere flere typer roboter fra ett felles brukergrensesnitt.

‍

En mulighet for Norge

I Norge har vi flere industrier som vil ha stor nytte av automasjon og automatisering. Selskaper som Equinor og Aker BP jobber aktivt med for å få på plass løsninger for automasjon og teleoperasjon. Her er Yggdrasil et eksempel på en utbygging med planer om ubemannede offshore plattformer allerede om få år. Å drifte fra operasjonssentre på land, med sensorer og roboter som tar seg av overvåkningsoppgaver ute på feltet kan spare store utgifter. Her må robotikken på plass før de autonome løsningene kan løse alle oppgavene på egenhånd. Slike prosjekter krever robuste robotflåter som kan fjernstyres fra kommandosentre. Kommunikasjonsutfordringer som forsinkelser, båndbredde og sikkerhet må løses, men dette gir også Norge en sjanse til å bygge verdifull kompetanse som kan leveres i andre industrier.

‍